Meny
Lukk
Foto: Juanmonino/iStock

Dømmesyke

Kristendommen har et omdømmeproblem.

Nølende hadde hun blitt med venninnen sin til Adventistkirken. Hun var usikker på hva hun kunne forvente inne i kirken hun ikke hadde besøkt siden hun var ei lita jente. Møtet med menigheten ble verre enn hun hadde fryktet.

– Fy så stygge bukser du har på deg til kirken, var velkomstordene fra en eldre dame. Og for riktig å gni det inn, la damen til: – Men venninnen din har et fint skjørt på seg.

Hadde hun hørt rett, eller var dette bare en vond drøm. Hun måtte nesten klype seg i armen for å bekrefte at hun var lys våken en sabbats formiddag i Adventistkirken.

På et øyeblikk var den unge adventistens forsøk på å få sin barndomsvenninne med i kirken, lagt i grus. Jenta med den «stygge buksa» snudde på hælen, og hun kom ikke tilbake. Hun fikk en bekreftelse på at det var et riktig valg å legge barnesabbatsskole og alt annet forbundet med kirken, bak seg.

Fordømmende kristne
Hvorfor har både adventister og andre kristne fått ord på seg for å være dømmesyke? Det er jo ikke fordømmelse, men forlatelse, som er evangeliets kjerne. Likevel har mange erfart fordømmelsen i kristne miljøer. Medlemmer godt forankret i menigheten, har opplevd det, og mennesker som ikke har noe avklart forhold til tro eller kirke, har kjent seg fordømt av folk som bekjenner troen på Jesus.

Hvorfor i all verden blir det slik? Hvordan er det mulig at det som skulle være et tilgivelsens fellesskap, ble kjent for det motsatte, nemlig fordømmelsens hus?

Dårlig omdømme
Dessverre er det ikke bare noen spredte anekdoter som ligger bak det dårlige omdømmet. Mange mennesker har fått inntrykk av at det viktigste for kristne mennesker, er å fordømme andre. En studie gjennomført av det renommerte meningsmålingsbyrået Barna Group i 2007, viste at 90 prosent av unge mellom 16 og 29 år i USA mener at kristne er fordømmende. Resultatene av studien ble presentert av forskerne Dave Kinnaman og Gabe Lyons i boken unChristian: What a New Generation Really Thinks about Christianity … and Why It Matters. I forlagets omtale av boka står det:

«Kristendommen har et omdømmeproblem. Kristne skal vise Kristus for verden. Men ifølge den siste karakterboka har noe gått forferdelig galt. Unge amerikanere bruker beskrivelser som «hyklerske», «ufølsomme» og «fordømmende» om kristne. De deler dermed en oppfatning om at troende mennesker rett og slett er ukristelige.» (Min oversettelse.)

Viktige verdier
Vi lever i en tid der det som en gang var allment anerkjente normer, stadig utfordres. Det gjelder normer som spenner over et enormt spektrum av hvordan vi lever, fra måten vi snakker på via forholdet mellom kvinner og menn til seksualitet og parforhold. I det spenningsfeltet vil de aller fleste kristne oppleve at de stritter imot forandring.

Kristendommen har helt fra begynnelsen vært en motkultur. Jesus var en radikal personlighet med tanker om livet som mange oppfattet som radikale. Han uttalte: «Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal ikke bryte ekteskapet.’ Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte» (Matt 5,27–28).

Jesus inspirerte mennesker til å omfavne guddommelige tanker som innebar en høy moralsk standard. Mennesker berørt av Guds kjærlighet, har erfart velsignelsene som ligger i å leve etter en guddommelig standard. Derfor vil likegyldighet overfor Guds normer aldri være aktuelt for en kristen. Det kan føles fordømmende for mennesker med et annet livssyn.

Tilgivelse
Til tross for at vi lovpriser Guds lov, er det en kjensgjerning at alle mennesker, både kristne og andre, ikke evner å leve opp til standarden. Gud vet det. Bibelen erkjenner det, og alle bør kjenne til det faktum at vi feiler ofte. Løsningen på menneskelig svakhet er ikke likegyldighet, men tilgivelse. Det er fordi Guds normer er så viktige, at den eneste brukbare reaksjonen på brudd på disse normene, er tilgivelse.

Jesus var tydelig på at hans oppdrag ikke var å fordømme: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham», sa han (Joh 3,17). Da burde det være opplagt at Jesu etterfølgere må være kjent for tilgivelse, ikke fordømmelse.

Den som lar seg prege av Den hellige ånd vil møte feil med overbærenhet: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven!» (Gal 5,22–23).

Vi strever med et omdømmeproblem. Alle vi som er glade i Jesus, må be om Guds hjelp til å vise nåde samtidig som vi ikke blir likegyldige til Guds normer. Det er en vanskelig balansegang. Men vi må få det til.