Hvor er Gud i lidelsen?

Gud har allerede gjort det viktigste for å bryte ondskapens herredømme i verden.

Ganske mange mennesker i vår tid mener at tro på en kjærlig Gud er en umulighet fordi de oppfatter Gud som helt passiv i møte med verdens lidelse. Andre tenker at lidelsen er Guds straff over forhold i deres eget liv. Begge disse konklusjonene er gale. Jeg ble minnet om det for noen uker siden.

Jeg stod på toppen av en høyde i Jordan med utsikt over Dødehavet og tenkte på en mann som ble tatt av dage på en forferdelig måte. Høyden heter Machaerus og var stedet der døperen Johannes ble myrdet av en despot, Herodes Antipas.

Dramaet som fikk sitt klimaks på den befestede borgen til Herodes, begynte flere år tidligere. Det var i bunn og grunn et familiedrama som ville passet godt i en såpeopera. Men dette var virkelighet.

Fortellingen i Bibelen om hvordan døperen Johannes ble myrdet, er konsis og det er ikke helt enkelt å holde styring på hvem de forskjellige aktørene er.

En av hovedfigurene i dramaet er selvfølgelig mannen som eide den befestede borgen, Herodes Antipas. Han var sønn av den beryktede Herodes den Store, mannen som beordret at alle guttebarn i Betlehem skulle myrdes etter at han hørte at Messias var født der.

Herodes den Store ble kalt stor fordi han var en byggmester av rang. Hans mest kjente byggeprosjekt er utvidelsen av tempelet i Jerusalem. Han lot bygge en stor tempelplattform med steiner som veide 100 tonn. Det er disse steinene du kan se den dag i dag, hvis du besøker Klagemuren i Jerusalem.

Herodes den Store hadde ikke noe direkte å gjøre med drapet på Johannes, men jeg nevner ham fordi han var far til to av dramaets hovedpersoner. Vi har alt nevnt Herodes Antipas, mannen som eide borgen Machaerus. Nå må vi nevne Herodes Antipas sin bror, Herodes II. Han var sju år eldre enn broren. Etter hvert bestemte lillebror seg for å gifte seg med kona til storebror.

Disse to karene var halvbrødre. De hadde samme far, Herodes den Store, men forskjellige mødre. Herodes den Store hadde ikke mindre enn fem koner: Doris, Mariamne I, Mariamne II, Maltake og Kleopatra av Jerusalem.

Familiedramaet som førte til henrettelsen av Johannes, har også noen sentrale kvinner. Først og fremst Herodias. Hun var en dame som hadde opplevd helt forferdelige ting som jentunge. Navnet hennes indikerer at hun hørte til i Herodes-klanen. Hun var barnebarn til Herodes den Store, og hun var bare sju år gammel da bestefaren drepte hennes far Aristobulus IV. Men bestefar hadde en plan for den foreldreløse jenta. Hun ble giftet bort til sin tolv år eldre halvonkel, Herodes II, i Bibelen omtalt som Filip.

Vi vet ikke hvor lenge ekteskapet mellom Herodias og Herodes II varte, men vi vet at Herodes Antipas skilte seg fra sin kone og giftet seg med halvbrorens kone. Vi vet heller ikke noe om årsakene til dette konebyttet. Det kan være at lillebror rett og slett kapret storebrors kone, eller Herodias selv kan ha ønsket å bryte ut av ekteskapet fordi hun oppfattet Herodes Antipas som en mer interessant partner. Det er ikke godt å si noe sikkert om årsakene til ekteskapsbruddet. Slik er det jo ofte også i dag.

Men det var selvsagt ikke greit for lillebror å ta storebrors kone. Det sa døperen Johannes klart ifra om i offentligheten. Herodias ble rasende og ville helst umiddelbart ha kvittet seg med døperen for godt. Hun kom jo fra en familie der mord ble brukt som en måte å rydde ubehageligheter av veien. Men ektemannen nølte.

Men da datteren til Herodias fikk tilbudet om å ønske seg hva hun ville etter sin danseopptreden under Herodes Antipas’ fødselsdagsselskap, ba moren om at Salome skulle be om døperens hode på et fat. Det fikk hun.

Og da er vi ved sakens kjerne. Hvorfor grep ikke Jesus inn? Han var tross alt i nabolaget.

Skjebnen til døperen Johannes illustrerer noen viktige poeng i møte med lidelsen. Gud skjermer ikke mennesker som tror, fra alle typer lidelse nå. Det betyr ikke at Gud er passiv. Han har allerede gjort det viktigste for å bryte ondskapens herredømme i verden da Jesus døde i vårt sted. Den rettferdige døde for urettferdige. Det er grunnlaget for at Gud skal sette endelig sluttstrek for all lidelse.

Fortellingene i Bibelen om mirakuløse helbredelser og dagens erfaringer av at Gud griper inn, er bare små varsler om det Gud skal gjøre i stor skala når Jesus kommer igjen.

Det andre poenget vi må ta med oss fra denne makabre historien er at lidelsen ofte ikke skyldes noe du har gjort. Døperen Johannes var en tvers igjennom hederlig mann. Den urettferdige henrettelsen var på ingen måte en straff fra Gud.