Lukk
Foto: kevron2001/iStock

Hvordan leser du?

Som Syvendedags Adventister tror vi hverken på verbalinspirasjon eller diktatinspirasjon, men at Gud inspirerte forfatterne selv.

«‘Hva står skrevet i loven?’ sa Jesus. ‘Hvordan leser du?’» – er innledningen til lignelsen om den barmhjertige samaritan i Lukas 10:26. Jesu spørsmål til den lovkyndige åpner for refleksjon over hvordan en leser Guds ord.

Det er flere måter å lese en bok på. Noen ganger ønsker en å slappe av med en god bok, andre ganger søker en kunnskap. Noen ganger søker en spenning, andre ganger søker en å flykte fra virkeligheten, eller kombinasjoner av dette. Det er også andre måter å lese på, bare fantasien setter grenser. Når det gjelder å lese Bibelen er det i tillegg til det foran nevnte minst seks måter å lese på:

  1. Leser en for å finne svar på spørsmål en har?
  2. Leser en for å finne feil/motsetninger?
  3. Leser en for å få bekreftet det en tror på?
  4. Leser en for å finne ut hva Bibelen sier?
  5. Leser en for å finne argumentasjon for et synspunkt?
  6. Leser en for å finne fred i sjel og sinn?

Det er sikkert flere muligheter her også.

Inspirasjon
«Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,» skriver Paulus (2 Timoteus 3:16). Som Adventister tror vi ikke at Gud har diktert Bibelens ord, med unntak av da Gud selv skrev de ti bud på steintavlene han ga til Moses.

Den enkelte av de bibelske forfatterne er inspirert til å skrive ned det som er blitt åpenbart for dem i drømmer og syner gitt av Gud. Når de så skriver, er det med sin religiøse, kulturelle og utdanningsmessige bakgrunn som ballast. Moses var hebreer, utdannet ved faraos hoff, Amos var sauebonde. Jeremia var av presteslekt og Lukas var lege og sannsynligvis gresk. Paulus var en lærd fariseer, Peter var fisker. Spredningen er stor og i tillegg er Bibelens bøker, etter konservativ måte å se det på, blitt til over et tidsspenn på ca. 1.500 år. Store omveltninger i kultur, maktbalanse og landegrenser fant sted i denne perioden. Likevel er det en forbausende enhet i de bibelske tekstene.

Sammenhengen er viktig
En faktor vi ofte glemmer når vi åpner Bibelen er at forfatterne hadde med visse unntak primært sin samtid og nære framtid i tanke da de skrev ned teksten. I tillegg er de apokalyptiske bøkene Daniel og Åpenbaring også klare unntak. Det innebærer at en del av teksten ikke uten videre kan anvendes bokstavelig i vår tid, uten at vi forstår den religiøse, politiske og kulturelle sammenhengen den ble skrevet i.

Ord og uttrykk kan over tid endre mening; de kalles pendelord. Et typisk eksempel på dette er det norske ordet «forfordele». Språkrådet skriver følgende om dette ordet på sin hjemmeside: «Tradisjonelt tyder forfordele å gje nokon for lite eller gjere urett mot dei på anna vis. Det er altså det motsette av å favorisere. Fleire og fleire bruker det i staden om å favorisere, og denne tydinga er nyleg komen inn i norske og danske ordbøker. Den gamle tydinga må likevel reknast som den rettaste.» Mer kan sies i samme retning, men det er ikke nødvendig. Det burde allerede være klart at en lettvint omgang med Bibelen lett kan føre galt av sted.

Når Jesus så spør den lovkyndige i sin tid «hvordan leser du», er det et spørsmål som alltid må rettes mot oss som leser Bibelen i dag, dersom vi bare leser den ut fra våre forutsetninger. Vi må huske at Bibelen må leses ut fra dens egne forutsetninger, som er å lese tekstene i sin umiddelbare og utvidede sammenheng. Det er fort gjort å lese ting inn i teksten som ikke er der fordi forutsetningene er annerledes nå enn da teksten ble skrevet. Bibelen inneholder noen absolutter (eks. de ti bud), mange prinsipper og fortellinger som vi gjør klokt i å ta med oss og gjøre gjeldende i hverdagslivet vårt fordi det er til det beste for oss her og nå og fordi det har betydning for vår frelse. Derfor er det viktig å forstå dem slik de var ment fra forfatternes side.

Interessant nok ser vi at det svaret den lovkyndige i Lukas 10:26 kommer med til Jesus, også er en tolkning og sammenfatning av to viktige prinsipper fra ulike deler av loven (de fem Mosebøkene, 3 Mosebok 19:18; 5 Mosebok 6:5). Den lovkyndige svarte selv dette på sitt eget spørsmål: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» I en annen sammenheng ga Jesus det samme svaret på et annet spørsmål, fra en annen lovkyndig: «Hvilket bud er det største i loven?»

Vi opplever til tider at mennesker trekker et skriftsted «opp av hatten» og anvender det helt ut av sin sammenheng. Det er ikke en måte å bruke Bibelen på som kan anbefales. Alle tekster står i en sammenheng og må forstås ut fra sammenhengen den står i. Tekst må forklare tekst. Studerer vi et emne må vi finne de tekster som omfatter dette emnet. Sammen utgjør de tekstbasen vi kan bygge bibelske prinsipper ut fra. En isolert tekst kan gi en feilaktig konklusjon. Derfor er det viktig å ha et så bredt tekstgrunnlag som mulig før en trekker konklusjoner. Et emne som er lite omtalt i Bibelen bør vi mene lite om og spekulere enda mindre om. Det å samtale med andre om bibelske tema kan i stor grad berike ens egen forståelse av Bibelens budskap, selv om en er uenig i de konklusjoner andre trekker. I en del tilfelle kan slike samtaler føre til at en vender tilbake til Bibelen for å granske temaet på nytt, kanskje med en ny innfallsvinkel. Dette betyr ikke at konklusjonen en senere trekker blir annerledes, men den kan bli mer nyansert.

Kjærlighet som grunnprinsipp
Spørsmålet vi alle må stille oss selv blir: Leser jeg Bibelen slik intensjonen fra Bibelens forfattere mente tekstene deres skulle bli lest og forstått eller leser jeg den slik jeg ønsker det?

Hvilke konklusjoner kan en så trekke av svaret den lovkyndige ga på sitt eget spørsmål? Utgangspunktet hans var på, som fariseere flest, hva skal jeg gjøre, med vekt på verbet «å gjøre». Svaret han selv ga var «å elske». Hos den lovkyndige i Matteus 22:37 var fokuset «loven». Jesus svarte med å sette kjærligheten til Gud og mennesker som grunnlaget for hele loven. Kan en på bakgrunn av dette, og Paulus sin anbefaling i 1 Korinter 13 være så fri å foreslå at det viktigste prinsipp for et menneske her på jorden er å elske Gud og mennesker, og at dette prinsippet må ligge til grunn for hvordan vi leser, tolker og forstår Bibelens ord?